Medisinsk KI for leger: kunnskapsbasert klinisk beslutningsstøtte med Nordic Med AI

Innen medisin er det ikke tilstrekkelig å formulere et raskt og overbevisende svar. Det er nødvendig å fastslå hvilke data svaret bygger på, hvor pålitelige disse dataene er, om de kan anvendes i den konkrete kliniske situasjonen, og om anbefalingene fortsatt er oppdaterte.

Det er på dette prinsippet Nordic Med AI utvikles – en profesjonell KI-plattform for leger, klinikker og helseorganisasjoner i Norden.
Nordic Med AI vil skille seg fra generelle chatboter ikke bare gjennom sin medisinske spesialisering. Den viktigste forskjellen er et kontrollert kildesystem, et tydelig evidenshierarki og full åpenhet om grunnlaget for hver medisinsk påstand.

Ikke bare mer informasjon – men sterkere evidens
Millioner av medisinske publikasjoner utgjør ikke én samlet informasjonsmengde der alle kilder har samme verdi. En klinisk retningslinje, en systematisk oversikt, en mindre observasjonsstudie, en ekspertkommentar og en kommersiell artikkel har fundamentalt ulik evidensverdi.

Nordic Med AI vil derfor ikke behandle alt tilgjengelig materiale som like autoritativt. For hvert spørsmål skal systemet vurdere:

• kildetype;
• publiseringsdato og dato for siste oppdatering;
• evidensnivå;
• metodisk kvalitet;
• størrelsen på og egenskapene ved studiepopulasjonen;
• hvor relevante dataene er for det aktuelle landet og den aktuelle pasientgruppen;
• om det finnes motstridende anbefalinger;
• hvor stor grad av sikkerhet en konklusjon kan formuleres med.

Ved vurdering av vitenskapelige data skal systemet ta hensyn til metodiske begrensninger, risiko for systematiske skjevheter, samsvar mellom resultatene, estimatenes presisjon og evidensens direkte kliniske relevans. Dette er faktorer som også benyttes ved utarbeidelse av anbefalinger i Verdens helseorganisasjon.


Nordic Med AIs kildehierarki
1. Norske nasjonale retningslinjer
For spørsmål knyttet til norsk klinisk praksis vil nasjonale faglige retningslinjer, faglige veiledere, offisielle råd, standardiserte pasientforløp og andre normerende produkter fra Helsedirektoratet ha høyeste prioritet.
Helsedirektoratet beskriver nasjonale faglige retningslinjer som systematisk utarbeidede faglige anbefalinger som etablerer en nasjonal standard for utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Formålet er å støtte kvalitet i helsetjenesten, faglig begrunnede prioriteringer og redusere uønsket variasjon i klinisk praksis.

Det betyr at Nordic Med AI ved spørsmål fra en norsk lege først og fremst skal forstå den norske kliniske konteksten, fremfor automatisk å overføre anbefalinger fra et annet land.


2. Internasjonale kliniske retningslinjer
Det neste nivået vil bestå av anbefalinger fra anerkjente internasjonale organisasjoner og medisinske fagforeninger:

• Verdens helseorganisasjon;
• NICE;
• europeiske medisinske fagorganisasjoner;
• spesialiserte fagforeninger innen blant annet kardiologi, onkologi, endokrinologi og nevrologi.

Systemet skal samtidig ta hensyn til at anbefalinger fra ulike organisasjoner kan variere på grunn av forskjeller i oppdateringsdato, organiseringen av helsevesenet og tilgjengeligheten av legemidler og diagnostiske metoder.
Nordic Med AI skal ikke skjule slike forskjeller, men tydelig vise legen:
hvilken organisasjon som anbefaler en bestemt tilnærming, hvilket evidensgrunnlag anbefalingen bygger på, og om det finnes alternative faglige standpunkter.
NICE benytter formaliserte standarder for vurdering av evidens knyttet til digitale helseteknologier. Disse omfatter blant annet klinisk effekt, verdi for helsetjenesten, forhold ved implementering og om teknologien er egnet for det tiltenkte formålet.

3. Systematiske oversikter og metaanalyser
Når nasjonale eller internasjonale retningslinjer ikke gir et tilstrekkelig svar, skal systematiske oversikter og metaanalyser prioriteres.
I motsetning til en enkeltstudie søker en systematisk oversikt å identifisere, kritisk vurdere og sammenstille all relevant evidens knyttet til et avgrenset klinisk spørsmål. Cochrane Reviews gjennomgår fagfellevurdering og utarbeides nettopp for å gi en systematisk vurdering av den samlede tilgjengelige dokumentasjonen.

Selv en metaanalyse skal imidlertid ikke automatisk betraktes som en endelig sannhet. Nordic Med AI skal vurdere:

• kvaliteten på de inkluderte studiene;
• graden av heterogenitet mellom resultatene;
• risikoen for publikasjonsskjevhet;
• om de statistiske metodene er korrekte;
• hvor godt studiepopulasjonen samsvarer med det aktuelle kliniske spørsmålet.

4. Primærstudier med fagfellevurdering
Innen nye behandlingsmetoder, sjeldne sykdommer og fagområder i rask utvikling kan kliniske retningslinjer ligge etter den nyeste forskningen. I slike tilfeller skal systemet kunne bruke primærstudier, blant annet:

• randomiserte kontrollerte studier;
• prospektive kohortstudier;
• diagnostiske og prognostiske studier;
• real-world-studier fra klinisk praksis;
• valideringsstudier av medisinske modeller og biomarkører.

Søk etter vitenskapelig litteratur vil blant annet baseres på PubMed, en ressurs fra US National Library of Medicine som inneholder mer enn 40 millioner bibliografiske referanser og sammendrag fra biomedisinsk litteratur.

At en publikasjon er registrert i en database, innebærer imidlertid ikke automatisk at den representerer evidens av høy kvalitet. Nordic Med AI skal ikke bare analysere artikkelens tittel og forfatternes konklusjoner, men også studiedesign, kontrollgruppe, endepunkter, statistisk styrke, begrensninger og resultatenes reproduserbarhet.

5. Offisiell legemiddelinformasjon
Svar om legemidler skal ikke baseres på tilfeldige medisinske nettsteder, diskusjonsfora eller kommersielle beskrivelser. De skal bygge på offisielt godkjent legemiddelinformasjon.
I europeisk sammenheng omfatter dette først og fremst:

• dokumenter fra European Medicines Agency;
• godkjente preparatomtaler, Summary of Product Characteristics;
• informasjon fra nasjonale legemiddelmyndigheter;
• norske data fra Direktoratet for medisinske produkter;
• oppdatert informasjon fra Felleskatalogen.

EMA publiserer offisielt godkjente dokumenter for helsepersonell og pasienter, inkludert preparatomtale, pakningsvedlegg og merking. De norske tekstene i Felleskatalogen bygger på preparatomtalen som er godkjent av legemiddelmyndighetene, og skal være i samsvar med den nyeste godkjente versjonen.
Dette er særlig viktig ved spørsmål om:

• indikasjoner;
• dosering;
• kontraindikasjoner;
• legemiddelinteraksjoner;
• bruk under graviditet;
• nedsatt nyre- eller leverfunksjon;
• advarsler og bivirkninger.

Hver konklusjon skal kunne etterprøves
Nordic Med AI utvikles ikke som et system som brukeren bare skal måtte stole på.
I profesjonell bruk skal legen kunne se:

• kilden til hver vesentlig påstand;
• organisasjonen eller tidsskriftet som har publisert materialet;
• publiseringsdato og dato for siste oppdatering;
• hvilken type evidens påstanden bygger på;
• hvilken klinisk retningslinje som er relevant;
• eksisterende begrensninger og faglige motsetninger;
• graden av sikkerhet i svaret.

Når det ikke finnes tilstrekkelige data av høy kvalitet, skal systemet ikke fylle kunnskapshullet med en selvsikkert formulert antakelse. Det skal tydelig opplyse:
Det finnes ikke tilstrekkelig pålitelig dokumentasjon. De tilgjengelige studiene er begrensede, og anbefalingene fra ulike organisasjoner er ikke entydige.
Evnen til å beskrive usikkerhet korrekt er ikke en svakhet ved et medisinsk system. Det er en grunnleggende forutsetning for vitenskapelig redelighet.


Beskyttelse mot utdaterte og svake kilder
Nordic Med AI skal utvikles for å skille autoritativ medisinsk informasjon fra informasjonsstøy.

Følgende kildetyper skal få lav prioritet eller kunne utelukkes:

• anonyme medisinske publikasjoner;
• kommersielle artikler uten vitenskapelige referanser;
• SEO-tekster som hovedsakelig gjengir innhold fra andre nettsteder;
• ubekreftede innlegg i sosiale medier;
• materiale uten dato eller tydelig redaksjonelt ansvar;
• påstander som ikke støttes av primærdata;
• utdaterte anbefalinger når nyere offisielle versjoner foreligger.

Plattformen skal også skille mellom datoen for en studie og datoen for en klinisk retningslinje. En ny publikasjon fører ikke nødvendigvis til endret klinisk praksis, mens en gjeldende retningslinje fortsatt kan være gyldig selv om enkelte nyere studier peker i en annen retning.


Fra informasjonssøk til et klinisk meningsfullt svar
Nordic Med AI skal ikke bare presentere en liste over publikasjoner. Oppgaven er å omforme evidens til et strukturert og faglig svar:

1. definere det kliniske spørsmålet presist;
2. identifisere landet og den relevante medisinske konteksten;
3. finne de mest autoritative og gjeldende anbefalingene;
4. kontrollere når de sist ble oppdatert;
5. sammenholde dem med systematiske oversikter og nyere forskning;
6. identifisere samsvarende og motstridende konklusjoner;
7. angi kvaliteten på evidensgrunnlaget;
8. utarbeide et svar med etterprøvbare kilder;
9. skille etablerte fakta fra forsiktige vitenskapelige antakelser.

I komplekse tilfeller skal plattformen kunne strukturere mulige kliniske forklaringer, nødvendig tilleggsinformasjon og spørsmål legen bør vurdere. Nordic Med AI skal samtidig aldri presentere en sannsynlig forklaring som en fastslått diagnose.


Et verktøy for legen – ikke en erstatning for legen
Nordic Med AI utvikles for å støtte profesjonelt medisinsk arbeid, ikke for å erstatte legens kliniske ansvar.
En endelig medisinsk beslutning krever kjennskap til pasienten, sykehistorien, klinisk undersøkelse, laboratorie- og bildediagnostiske funn samt legens faglige skjønn.
Plattformens rolle er en annen:

• å redusere tiden som brukes på informasjonsinnhenting;
• å gi tilgang til den sterkeste tilgjengelige evidensen;
• å gjøre informasjonsgrunnlaget transparent;
• å bidra til at viktige anbefalinger ikke overses;
• å synliggjøre motsetninger mellom kilder;
• å støtte en mer konsekvent og faglig begrunnet klinisk vurdering.

Vi tar allerede imot søknader om tidlig tilgang
Vi tar nå imot foreløpige henvendelser fra:

• leger innen ulike spesialiteter;
• private klinikker;
• medisinske sentre;
• laboratorier;
• forskningsorganisasjoner;
• helsekjeder og teknologiske integrasjonspartnere.

Deltakere i programmet for tidlig tilgang vil kunne vurdere testing av Nordic Med AI, gi faglige tilbakemeldinger og diskutere hvordan plattformen kan integreres i organisasjonens eksisterende arbeidsprosesser.

Nordic Med AI er ikke enda en medisinsk chatbot. Det er en infrastruktur for tillit mellom kunstig intelligens, vitenskapelig evidens og legen.


Vi tar allerede imot søknader om tilkobling
Leger, klinikker, medisinske sentre, laboratorier og andre helseorganisasjoner kan allerede sende inn en forespørsel om tidlig tilgang og mulig tilkobling til Nordic Med AI.
Send søknaden til info@gptnorsk.no med emnefeltet: Medisinsk AI